Tidligere ap-statsråd Hadja Tajik har nå startet en debatt
på Vårt Lands Verdidebatt.
Vi gjengir nedenfor et litt forkortet, fortettet og litt dramatisert
utdrag av innlegget med innskutte kommentarer og til slutt en liten konklusjon:
«Hvis det å være muslimsk kvinne for deg er å gå heldekket etc
… hva er da forskjellen på ditt islam-syn og Bin Ladens?»
Tajik regiserer eller låser sin scene ved å referere til en
nordmann som spør: «Du er sånn muslim-light, du, ikke sant?».
Nordmannen ser muntert på henne, forteller hun, (ironisk) …
«Jeg vet ikke hva du mener med sånn»,
svarer hun …
«Jeg spiller dum», opplyser hun den opplyste leser. … «- at
jeg er jo så moderne, jeg kan jo ikke være muslim, kanskje til nød litt sånn
«kulturell muslim», du vet», …
«Jeg holder ut», fortsetter hun … Når han er ferdig med å
prate sier jeg: «Nei. Jeg er muslim. Punktum. Uten noe ‘kulturell’ eller
‘light’».
Den dumme nordmannen som stiller spørsmål og som får henne
til å spille dum sier: «Det du nå sa, stilte deg på linje med de mest
konservative muslimene jeg vet om. De ville aldri akseptert deg som muslim. De
ville ment at du ikke er muslimsk nok. … da er du med på å gi dem
definisjonsmakten … Har du tenkt på det?»
Tajik: «Hvis det å være muslimsk kvinne for deg (som spør på
en måte som får henne til å spille dum) er å gå heldekket og med bøyd hode,
dominert av en far, bror eller ektemann - hva er da forskjellen på ditt
islam-syn og Bin Ladens?»
Her nærmer vi oss sjakk matt og «no pardon»: Det blir da den
forhåpentlig oppdiktede og dumme nordmannen som stiller spørsmål som er den
egentlige skurken i Tajik retoriske konstruksjon, fordi han forutsetter at bin
Ladens syn på islam er det korrekte. pørsmålet er et lure spørsmål av samme kaliber
som dette: Svar enten ja eller nei, OK? OK. Har du sluttet å slå din kone?
Hun spør ham: «Og hvorfor gir du hans eller andres
fundamentalistiskes islam-syn autoritet ved å implisere på at jeg må definere
meg ut av det å være muslim, ved å legge til ord som «kulturell» eller «light»?
Tajik får leseren til å tro at spørreren er dummere enn
først antatt, ja. Han tillegges av Tajik å tro at muslimer må leve striks etter
visse regler som styrer hele livet på ethvert sted og på ethvert tidspunkt.
Hvis ikke, så er man ikke muslim.
Men det hun ikke nevner er, at det er tillatt innen islam å
jenke seg etter terrenget utenfor islamsk territorium, inntil videre. Falle inn
i terrenget, så å si. I hvert fall til en viss grad. Bønnematta og oppmøte i
moskeen er imidlertid fortsatt påbudt, selv på fremmed territorium og bant
vantro, kuffar.
Hun påstår bombastisk: «Det er ikke strengere leveregler hos
muslimer enn hos for eksempel jøder, som også har klare anbefalinger …. «.
Hm, «anbefalinger»? Hvorfor nevner hun ikke at i islam er
det ikke snakk om «anbefalinger», men om direkte påbud og forbud under trussel
om straff både her i livet og i helvete, ja, til og med i Allahs himmel, for
det minste avvik.
Er denne «lille» unnlatelsen et forsøk på å bagatellisere
eller eufemisere islam og henne selv? Røper den manglende kunnskaper og fravær
av innsikt?
Vel det krever et visst mot å kritisere islamske
fundamentalister på det groveste, nemlig for ikke å være muslimer.
«Islam er imidlertid tradisjonelt annerledes enn den
evangelisk lutherske kristendommen, slik den i hovedsak praktiseres i Norge»,
skriver hun. «Her heter det hos mange at de er «personlig kristne». Et uttrykk
som veldig fint målbærer at deres tro er en sak mellom Gud og dem …».
Hva er hennes motiv for å nevne akkurat dette? Jo, delsvaret
kommer her:
«Religionen er tolket og målbåret av hovedsakelig menn, …
den kan ha en slagside for kvinner. Jeg kan ikke akseptere det.»
Men hva betyr dette? At Tajik – som nordmenn flest – har en
«personlig» Gud? Vel, det kan synes sånn, i hvert fall på overflaten, for hun
sier: «Jeg kan heller ikke forestille meg en Gud som mener jeg skal underkaste
meg andres tolkninger. Konservative skal ikke få definisjonsmakten av meg, de
burde heller ikke få den av velmenende nordmenn som i et fomlete forsøk på å si
«Du er jammen ålreit», får seg selv til å si at jeg «ikke er som de andre».
Det Tajik unnlater å nevne i denne forbindelse er at å
snakke om «en personlig gud» i islam nærmest sidestilles med å være helt
«uttafor».
Hva skal så en konservativ muslim si til dette? For mitt
vedkommende er jeg ikke i tvil om at noen bin Laden-aktige fundamentalister vil
si at dette er et forsøk på selv-apoteose,
- en shirk som overgår all shirk, noe som betyr den synd, at man assosierer noe
annet med Allah enn Allah. En synd som fortjener dødsstraff og som derfor skal
straffes med døden.
Men det som Tajik også sier indirekte er, at hun er for å endre kvinnenes kår f eks i
Afghanistan kår til det bedre. Ja, hvem vet om hun ikke til og med sympatiserer
i aktiv forstand med dem som vil avskaffe den lovfestede rett i landet for
mannen til å ligge med sin kone eller sine koner når han selv ensidig måtte
ville det, selv om konen ikke vil det, av en aller annen grunn?
Tajik vil med sitt lille scene-stykke oppnå å få det til å
virke som om dumme nordmenn ikke bare krenker islam, men også henne selv, som
muslim, personlig. Hun forsøker å gjøre nordmenn like «dumme» eller
uforstandige eller ondskapsfulle som bin Laden selv og hans disipler, ja, og
kanskje til og med like farlige som bin Laden selv, eller i beste fall like
krenkende, overfor henne selv, som jo er en muslim som er noe annet enn en
muslim som ikke er muslim.
Hadjia Tajik vil ha ren islam. Hun vil være ren. Og
ukrenkelig. (Hellig).
Godt at hun opererer i dar-al-Amin
– det trygge stedet i fremmed land for muslimer flest.
Hva vil Tajik oppnå?
Selvrespekt. Respekt. Sympati og tilslutning fra de
empatiske og optimistiske, både vantro som tro og troskyldige. Innflytelse.
Makt. Og dette å få fremstilt islam så lett, innbydende, ufarlig og vakker og
uskyldig som henne selv. Hun ufarliggjør, innbyr og oppmuntrer. Er ikke dette
misjon? En misjon for fred og fordragelighet? Var det ikke det noen sa, at
islam betyr fred?
Litt av en oppgave hun har påtatt seg. Hun løper antakelig
bare minimal risiko – for sitt liv og sin helbred – her til lands. «Muslims do
melt in, don’t they?»
I hvilket omfang vil hun lykkes?
Unge «muslima» vil tiltrekkes og gis følelsen av en slags
kvinnelig allmakt, i havet av kvinnelig avmakt, både i den muslimske verden og
i vår skandinaviske idyll. De vil forsøke å få del av hennes karisma.
Muslimske menn vil betrakte henne med mest mulig døsig likegyldighet
og befeste sin tro på at alt skjer «in sha Allah». Så da så.
Noen vil se på henne som apostat. De vil lete stadig
grundigere i de islamske tekstene for å få ram på henne. De vil rotte seg
sammen, til tider, i sammenhenger. Hun vil med sikkerhet bli bedt om å holde
seg på galleriet, skulle hun besøke en moske. Noen menn og kvinner vil ønske
seg tilbake hvor de kom fra når de ser henne. Det var tryggere der. Ingen åpne krenkelser
mot religionen. Vestliggjøringen av muslimske kvinner vil bli vurdert dithen at
de vestliggjorte tror at de kan helliggjøre seg selv, på bekostning av umma,
ved å individualisere seg og stikke seg ut og frem. De vil tro at de frigjorte
eller vestliggjorte flørter med fienden og lar seg forme av ham. De vil påstå
at disse utvanner islam og se deres fremstøt som et angrep, en krenkelse og en undergraving av selve den
muslimske identitet. Potensielle forrædere. Aktuelle forrædere. Faktiske lik.
Men, ja, mange fremadstormende «muslima» vil hilse Tajiks
person og strategi med utstrakte og åpne armer. Hun vil bli et forbilde for
dem. Hun blir en garant for feminin suksess, berømmelse og beundring. Å være
muslima vil ikke lenger være en hindring, men en force og en vakker utfordring.
De vil gladelig påta seg nye ansvaret – for sin egen frihet og selvrealisering –
som dette vil innebære, og koste.
Og hvem av de vantro vil ikke juble og rope hurra og peke på
hvor fantastisk liberal og tolerant islam er både som ideologi og religion?
Hvilket norsk parti vil ikke kappes om å tiltrekke seg slik
muslimaer som Hadjia Tajik og menn av samme tilbøyelighet og støpning?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar