torsdag 1. november 2012

Samme Gud, samme vei, samme utgang?



Fører islam og kristendom til den samme vei og den ene sanne Gud?

Ifølge et offisielt saudiarabisk nettsted, skulle man tro svaret må bli bekreftende:

One should in fact properly speak of the Judeo-Christian-Islamic tradition. One should in fact properly speak of the Judeo-Christian-Islamic tradition, for Islam shares with the other Abrahamic religions their sacred history, the basic ethical teachings contained in the Ten Commandments and above all, belief in the One God. And it (islam) renews and repeats the true beliefs of Jews and Christians whose scriptures are mentioned as divinely revealed books in Islam's own sacred book, the Quran.


På en norsk islam-side, står følgende å lese:
Jesus er en viktig skikkelse i Koranen, som anerkjenner Jesu lære slik den fremstilles i Evangeliene.

En amerikansk annonse forkynner en muslimsk Jesus:



 Annonsen ble satt inn av CAIR i amerikanske avviser for noe år siden. Cair er en organisasjon som har vært i hardt vær og som har fått mye kritikk. Det er skrevet en bok om CAIR, Muslim Mafia, som er annonsert og ”anmeldt” her:


”Make no mistake; CAIR and it's Muslim Brotherhood co-conspirators have done a masterful job of creating an intricate web of deception all hidden behind the facade of "The Religion of Peace". By exploiting our freedom of religion for nefarious purposes, and inserting themselves into most of our government and law enforcement organizations as "representatives" of the Muslim people in America, they have had free rein to push their supremacist and destructive agenda.

Our PC culture has enabled them and encouraged them, as we have backed down to their demands over and over again…. ”

Av eksemplene over skulle det være klart at mange muslimer i Vesten – med stor finansiell støtte bak seg - forsøker å fortelle kristne at det er større likhet enn forskjell mellom islam og kristendom.

Man foregir og forespeiler den samme ”frelse”(selv om frelse i kristen mening ikke har noen mening for muslimer og i islam).

Man forsøker å berolige og si at forskjellene, hvis noen overhodet, ikke er så farlige, at ”alt vil gå seg til”.

Man vil forsikre om at troen – og dens ”objekt” er den samme i kristendom og islam (hvilket den ikke er).

Man forsøker kort sagt å innynde seg. Og samtidig fremstille islam som om islam ikke var noe å bry seg om, spesielt med tanke på ateister som gir en god dag i religion og tro, som om dette var illusjoner og ingenting å ta notis av.

Tror de virkelig på dette, at man ber til samme Gud?

Svaret er nei. Og i svaret ligger det her dermed en innbakt påstand om at man forsøker seg på en løgn, eller en billig og lett gjennomskuelig innsmigring, for å skaffe seg størst mulig sympati i de brede lag av befolkningen og for om mulig på denne måten sikre seg flest mulig konvertitter.

Kan ulike religiøse trossannheter forenes logisk? Dette er DET virkelig viktige og fundamentale spørsmålet.

Formallogikkens lover viser at de ulike trossannheter ikke kan være (like) sanne på samme tid og på samme måte.

Jesus Kristus kan ikke være Gud inkarnert og Gud ikke inkarnert (slik jødedom/islam forutsetter) på samme tid og på samme måte (A kan ikke være lik A og ikke-A).

Motstridende religioner har motsatt sannhetsverdi, - de negerer eller benekter eller utelukker hverandre gjensidig.

Den ene må derfor være sann og de andre falske.

Kristus må enten være Gud inkarnert eller Gud ikke-inkarnert fordi et mellomstandpunkt ikke er mulig, (the law of excluded middle).

Jøder, kristne og muslimer oppfatter alle Jesus Kristi identitet forskjellig og disse oppfatningene kan ikke alle være like sanne.

Det er imidlertid ikke logisk umulig at alle posisjonene kan være falske, men det er på den annen side ikke logisk mulig at alle kan være sanne.

Pluralismen strider følgelig mot de selvinnlysende logiske prinsippene, tankelovene eller ”first principles”.

Ronald H. Nash: ”For å kunne være pluralist, må man først forlate alle logiske prinsipper som muliggjør signifikant tanke, handling og kommunikasjon”.

Noen vil nå hevde at de logiske prinsippene ikke kan anvendes i religiøse spørsmål. De hevder at sannheten bare kan finnes via en eller annen slags ikke-rasjonal intuisjon, men de havner da i den fellen at de selv må forutsette de logiske prinsippene de selv i utgangspunktet har forkastet. De havner i en selvmotsigelse.   

Sier man at ”logikk” ikke kan anvendes på spørsmål om Gud, bruker man nettopp logikk for å kunne underbygge påstanden.

Å fjerne seg fra de logiske førsteprinsippene i relasjon til de ultimate spørsmål, er å la seg innhente av irrasjonalitet.

Utelukker man primatet av f esk loven om ikke-selvmotsigelse eller kontradiksjonsprinsippet, utelukker man samtidig muligheten for og - den nødvendige forutsetning for - enhver konsistent, koherent og meningsfull posisjon.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar