Kampanje mot KIWI, med pådrivere?

Forord: Vi bruker her ”kommunistene” som en noe løs betegnelse på sosialister og andre som dirkete eller indirekte støtter islams fremgang og arbeid for dominans i Vesten, se vårt innlegg om neokommunisme  her

   

Kapitalistene, kommunistene og dagligvarekjeden Kiwi (fellesbetegnelse: KKK’erne) har nå funnet hverandre og dannet en hellig union med sikte på å innføre og bevare evig kvinnediskriminering her i landet, - og i verden for øvrig.

Disse ”kameratene” har nå nemlig kommet med et tilbud til sine medlemmer og sine ansatte som disse ikke kan si nei til i vårt klima av i dag, og etter Breivik, et tilbud med kvelende konsekvenser for den enkelte ansatte og hele samfunnet, og alle våre tradisjonelle og dypere grunnverdier, hvis det avslås eller foraktes og tas for pålydende, nemlig at hijaben forteller at kvinner som ikke bruker den, er mindreverdige, både som kvinne og dessuten vantro, ifølge islam proper.

KKK’erne har nå med sitt private initiativ faktisk gått de multikulturelle myndigheter en høy gang og etablert en praksis som sterkt frarådes av de mektigste lederne i de fleste europeiske land. ”Mulitkulti ist tot”, sa Angela Merkel, men dette er et budskap som tydelig ikke har nådd KKK’erne.

I stedet for å forstå, nekter de å erkjenne signalet fra politikerne. De  vil tydelig fremstå som bedre enn disse politikerne, mer tolerante. De vet ikke at multikulti (se her og her )fremmer motsetninger og skaper mer rasisme, intoleranse og fanatisme i samfunnet og at subisidiering av minoritetsgrupper (på bekostning av kristne og kristendommen) nærmest konsekvent skaper mindre forståelse for hverandres egenart.

Er dette positiv diskriminering? Eller er det omvent rasisme eller antirasisitisk rasisme?

Det er i hvert fall en form for systematisk subsidiering til fordel for alle muslimer og for islam.

Tenkt det: KKK’erne forutsetter at muslimaene egentlig er så svake at de trenger hjelp og støtte for å fremme sin tro, sin kultur og tradisjon. (Hva sier muslimske menn til dette?)

De trenger subsidier, forutsettes det, men hvem skal betale for det? (Et hijabtørkle koster ikke all verden, men det er fortsatt kundene som må betale, og er ikke dette å pålegge kundene, dvs ikke-muslimene en frivillig yizhia, eller slik skatt muslimene alltid har avkrevd av erobrede folk?)

Med andre ord: KIWI hjelper muslimene til å kreve inn skatt for dem. En skatt muslimene tror de har en guddommelig plikt til å pålegge alle vantro, en skatt muslimene skal bruke til å forsvare (dvs undertrykke og utsuge) de folk de har erobret.

Fine greier. Bra, he?

Og spørsmålet er ikke en spøk. Problemstillingen er ikke noe å tause eller tøyse vekk, noe å stille seg likegyldig til. For alt dette er det mørkeste av alvor. Hva KKK’erne har satt i gang vil ha de smerteligste av konsekvenser, hvis kameratene ikke har baller og frimodighet nok til å stå frem med selvkritikk og hvis de ikke bikter, bakker og snur, eller omvender seg.

Og hva har så disse kameratene nå gjort?

Jo, de ber (eller truer?) sine medlemmer og ansatte om å ta stilling for eller mot en ideologi som de selv burde være totalfremmede overfor, men som de nå altså i stedet for å motarbeide med alt de måtte ha hatt av selvinnsikt, makt og troverdighet, nå derimot imøtekommer og indirekte roser og fremmer, uten at de selv og folk flest later til å skjønne bæret av hvor dette vil bære hen.

Og hvordan gjør de det?

Jo, på den mest indirekte, slue, servile og manipulerende måte man kan forestille seg, siden nazistene i mellomkrigstidens Tyskland tilbød jødene en påsydd jødestjerne, oppfattet slik at det ville være en fordel for dem og gi trygghet for dem å bruke den og en anledning til å kunne bevare og styrke sin egen kultur og religion - (vi vet hvordan det gikk).

I dag åpnes altså en lignende muligheten for å bevare og styrke sin egen religion og kultur, men nå ved å tilby gratis hijab, et hodeplagg som egentlig er en uniform for kvinnelige rekrutter i profeten Muhammeds hær (ifølge Kubaisi, selv opplyst muslim og helt i tråd med hva f eks Det muslimske Broderskapet i Egypt m fl forfekter).

Men hva er en uniform? Den er et symbol som ikke utgir seg for å være nøytral, men tvert imot for å tone flagg i den forstand at her dreier deg om misjonering eller promotering av et spesielt livssyn, en spesifikk moral man tenker å forsvare, eller angripe på grunnlag av. Hijaben som symbol betyr at man har påtatt seg en plikt til å dø for – eller bli drept for - det livssynet som legges til grunn og former relasjonene både til de som tilhører dette livssynet (religionen og ideologien islam), og til de som står utenfor, i dette tilfelle de vantro, her spesielt i forhold til de norske, vantro kvinnene som jobber for KIWI.

Hijab innebærer og medfører misjon for en gud uten personlighet – Allah er ingen Person - og med et vesen hvis karakter innbefatter kun vilje og vilje til makt, (vilkårlig makt), i sin (manglende) kjerne, i sin konsistens, en karakter som ikke innbefatter fornuften som en integrert del eller relasjon, og som ikke har en pakt med sin skapning som gjør ham bundet av naturlovene med mer?

Vet de norske kvinnene hva ærbarhet er? Vet de at hijaben vil minne dem om at muslimaene er mer moralsk høyverdige enn dem? Vil de noen gang protestere mot denne fordømmelsen av dem selv som hijaben i seg selv innebærer, - nå også så nær dem som det går an å komme, på deres egen arbeidsplass?

Og vet muslimaene at de ved å bruke hijab tar på seg og ”blir” disse funksjonene? Eller tror de – som de norske kvinnene også trolig gjør – at dette kun dreier seg om et stykke dekke-tøy på hodet eller en tilfeldig mote?

Hijaben følger nå automatisk med som fast tilbehør til uniformen de Kiwi-ansatte skal bruke. Den er selvfølgelig først og fremst et tilbud til muslimske kvinner, men i det praktiske liv vil et slikt tilbud også bli benyttet aktivt av ikke-muslimer, dvs vantro, idet ansatte som gruppe vil ha en tilbøyelighet til å ville kle seg unisont, for å slippe å virke avvikende eller sære, (tro det den som vil).

Det man i virkeligheten også gjør er å tvinge ikke-muslimske kvinner til å tro at de som ikke velger hijab til uniformen dermed også indirekte tilstår muslimaene  - og dermed deres medfølgende ”kultur” – større ærbarhet, samtidig som de må innrømme at de selv ikke besitter en slik ærbarhet, alene i kraft av at de ikke bærer hijaben som fast tilbehør på jobb.

Hva hvis KKK’erne hadde tilbudt ikke-muslimene i butikkene et halssmykke i form av et blankt kors, som man enten kunne bruke eller la være?

Hvor mange av ikke-muslimene ville ha tatt det i bruk?

Vi tror svært få, og da med den begrunnelsen at det kunne støte eller krenke muslimaene (som for øvrig alltid gå fri for anklagen om at de på ett eller annet nivå eller i en eller annen grad skremmes til å gå med hijab av sitt eget miljø og at de følgelig lever i kronisk frykt!)

Hvorfor tilbyr ikke  KKK’erne et kors?

Antakelig fordi de tror at ingen er så dumme i dag at man kan tro på Gud og hvis noen gjør det, så bør de motarbeides, til beste for seg selv. Hvis det er slik, avslører imidlertid KKK’erne seg selv, fordi det fins ingen større dumhet enn nettopp ateismen, se her

Hva hvis et slikt kors hatt inskripsjonen: Ingen kan komme til Faderen uten via Jesus (Joh 14.6)?

Det hadde sannsynligvis blitt ramaskrik og fagforeningene hadde begynt å oppfordre til boikott av KIWI.

Man kan derfor spørre: Har muslimene allerede kuppet fagforeningene som er tilknyttet denne nye hellige union? Hvis ikke, hvorfor skulle KIWI så ”gå foran” i denne selvdestruktive serviliseringsprosessen?

Det ”verste” er at man gjør det med de beste hensikter, men dog historieløst, uvitende og naivt  …

Man gjør det for å være snille og vise muslimene og deres familier den største respekt og toleranse

Man gjør det for å bli bedre likt og for å sikre seg større makt og bedre markedsposisjon (kinderegg-strategi).

Man gjør det for å tjene mer penger og kunne være mer kundevennlige (to eller flere fluer i samme smekk og for dermed å få status som ”mer smart” eller kreativ i markedet).

Man gjør det (nå kollektivt) for å etablere og sikre et større stemmetilfang i politisk sammenheng (synergieffekt).

Man gjør det for å forandre samfunnet (marx), påvirke/suggerere og tilpasse holdninger, sinn og sjeler til den nye kultur og tradisjon – Det Store nye Vi - de forventer skal bli dominerende etter hvert (optimalisering).

Man gjør det for å støtte en spesifikk minoritet – som man anser som en offer-minoritet – og for å vise sympati, empati og solidaritet med kvinner og deres medbrakte religion, og for om mulig å kunne gjøre dem mer ærbare i sitt eget hjem, overfor sin slekt og sine menn og sitt miljø og overfor omverden ellers (toleransifisering).

Og man gjør det nå utrolig nok for sin egen samvittighets skyld (via selvbedrag eller hyklerisering).

Man gjør det også fordi man ikke kan forstå annet enn at ingen kultur eller religion er bedre enn noen andre, og fordi man tror at alt er relativt og at det ikke finnes noen objektiv eller absolutt sannhet.

Ja, vi skulle nesten tro de gjorde det fordi de ønsket å ramme selve ryggraden i våre verdistrukturer og selve den vestlige måte å tenke på og forholde oss til virkeligheten og menneskene på som har muliggjort vitenskapen og Vestens fremgang og den ledende posisjon Vesten har hatt i verden helt frem til i våre dager.

Men tror de tre K’ene at de vil tjene på dette? Den første fordi de øker profitten? Den andre fordi det vil undergrave samfunnet og spesielt kristendommen, slik at det nye paradiset skal oppstå nærmest av seg selv? Og KIWI selv, ved at KIWI selv nå, endelig, vil få et gladere og mer fornøyd og mer antatt fargeriktsbehøvende og dermed stabilt kundegrunnlag?

I virkeligheten oppnår de – eller burde de oppnå: At kundene nå oppfattet og forsto hvilken uhyrlig linje de nå har lagt seg på for å nå sine bokføringsmål, i det som egentlig er den falske toleransens navn, men som de bevisst blindt overser at den er.

Det de ikke ser er at tilbudet deres, som de så fint kaller det, til muslimaene innebærer:

Grovere og mer systematisk undertrykking av kvinner (men mer ”frihet” for muslimske mullaer, sheiker, imamer og deres lakeier).

Mindre ytringsfrihet og mindre respekt for menneskeverden både lokalt og på verdensbasis (signaleffekten, jfr Kairoerklæringen, den muslimske menneskerettserklæring, som bryter med FN’s menneskerettighetserklæring).

Tydeligere (og farligere) dualisme i form av ”vi” og ”dem”- tenkning, og praksis, og derav større polarisering, flere motsetninger og større spenninger (som krever utløsning) mellom de eksisterende kulturene.

Undergraving av den muslimske minoritetens egen selvrespekt og deres eget håp om å få leve i Vesten på Vestens premisser.

KKK’erne vil dessuten undergrave sin egen selvrespekt på sikt og dermed også forsterke – hyklerisk - deres egen underliggende falske og ubearbeidede skyldfølelse (for Vestens overgrep og utsuging av Den tredje verden osv, - en skyldfølelse de mest kyniske bruker instrumentelt for å tjene mer penger og for å kunne manipulere målgrupper).

Hijaben vil dessuten gi resultater i form av dårligere effektivitet og miljø i butikkene, i bransjen som helhet  og i fagforeningene, med spredning videre, og mer både uttalt og u-uttalt og gjensidig mistenksomhet og regelrett rasisme

Det vil komme mindre religionsfrihet og mer (subtil) religionstvang, sett i sum, ut av hele hijabprosjektet, noe som igjen også vil føre til større splittelse i Den norske kirke (hvilket kan være en fordel og et gode i seg selv) og i skolene rundt omkring.

Og som et siste punkt vil vi nevne: Hatet mot Israel, både som stat og hatet mot jødene som folk, vil tilta og nå stadig større høyder i takt med den økende muslimske befolkning i Europa generelt,  (Brorskapet vet hva de vil, de kjenner sine metoder og vet at de virker, - alt idet de kjenner våre svakheter bedre enn vi gjør selv).

KKK’erne kan derfor i en ikke altfor fjern fremtid komme til å se sin geskjeft nå som en eneste lang prosess i forsøket på å eliminere Israel som en legitim, selvstendig stat med en absolutt rett til å eksistere og forsvare seg med de midler landet selv til enhver tid finner adekvat.

KKK’erne lider av en slags kollektiv autisme og ser ikke den dramatikken og det dramaet de deltar i og påskynder, og den strategien de lar seg dra inn i, i kraft av hva islam er som religion og totalitære premiss for menneskets kår her på jord.

De skjønner ikke hva en enkel hijab kan bety for en kvinne, og hva den kan brukes til mot henne, og hvilken skjebne den kan knytte henne opp mot og hvilket nett av undertrykkelse den kan innebære for henne. De skjønner ikke at en enkelt hijab i praksis binder alle kvinner, muslim som ikke-muslim. Den ene enkelte og enkle lille uskyldige hijab tvinger oss alle, og ikke bare de naive og troskyldige unge  muslimaene, men også oss selv, både som kvinner, menn og mennesker, til å ta standpunkt enten for eller mot profeten og Allah.

Og de skjønner ikke at den stilling og det valg vi tar nå i forhold til å promotere hijaben i dag, vil på sikt tvinge oss alle til på et senere tidspunkt å ta et enda mer dramatisk valg, og det valget vil vi bli konfrontert med den dag da islam vil kreve enda noe mer av oss, - og den dagen er – noe man ikke vil tro - allerede i morgen, ja, i dag …

Men ”de mangler intelligens” til å se det, som Kubaisi sa, da han ble spurt om Det muslimske brorskapet, som han laget en dokumentar om for et par år siden. De mangler både mot og intelligens, vil vi si. Hijaben er en uniform, sa Kubaisi, og det sier og ser også vi.

Men KKK’erne ser det altså ikke, noe de nå har bevist ettertrykkelig, men uten at  de evner å se det.

Synd at så få ønsker å se det og at så altfor få tør å si det. Men før eller siden vil det gå opp for oss.

I mellomtiden heller vi bensin på bålet for de som blir brent for sin ulydighet, ifølge islam, vi sliper knivene til alle de mørkemenn som skjærer over halsen på de døtre som er ulydige og gir en gavepakke med patroner til de mest fanatiske mørkemenn som ikke nøler med å skyte politikvinner i den muslimske verden som velger ikke å bruke hijaben i sin daglige jobb, (det har skjedd og kan bevises).

Men hva nå lille mann?

Vi skal ikke stille opp geleddene inne i de muslimske bydelene eller enklavene eller no-go-zonene og begynne å slå på skjoldene og svinge med sverdene.

Vi skal ikke påkalle buekorpsene og deres trommeslagere; men vi skal heller ikke fortrenge frykten for at det om noen år vil ligge snikskyttere på hustakene langs bydelsgrensene og innfartsårene våre.

Og islam står nå for døren og fortroppene har allerede begge føtter innenfor. Islam står nå nærmere oss enn vi gjør selv. Allah er kommet nærmere oss enn vår egen halspulsåre.

Allah hu achbar har gått oss til hjernen som et slags sovemiddel og hamrer lydløst i vårt indre kretsløp, i årene våre og våre vitale organer.

Vi står allerede halvveis på garn, på kne. Og hvem kan redde oss fra vår egen unnfallenhet, vår implisitte forakt for egen frihet og vår selvstendighet, vår egen tradisjon, vår ”gamle”, trygge tro og vårt egenverd? Ønsker vi  – vagt og underbevisst, foreløpig -  nå virkelig å gjøre oss selv til instrumenter for Allah hu achbar og hans profet?

Vi har nedsløkt oss i egen avmakt, i tiltro at vi er smartere enn ”dem”, at vår kultur er overlegen.

Vi har søkt en falsk tilflukt i hovmod og vantro. Vi har satt vår lit til det tekniske i oss, til at vitenskapen skal redde oss, - en vitenskap som aldri kan gi radikale svar på de store, viktige, inderlige og avgjørende spørsmålene, de som går på frelse eller fortapelse, radikalt og befriende. Teknikk kan aldri erstatte tro og metafysisk tenkning. Vi har mistet vår sans for det radikale håp og den radikale indre visshet som ikke behøver det synlige og målbare i ett og alt, for å bli gitt liv, rettferdighet  og nåde.

Vi må ta tilbake den godhet, den skjønnhet, den sannhet, den rettferdighet og det radikale håp som vi en gang ga forrang og som vil valgte til vårt fundament , og som vi lot oss styre av, i ydmykhet, og med innsikt og forstand.

Vi er i ferd med å knuse vår poesi, våre rytmer, våre akkorder og vår harmoni. Vi har for lengst forlatt og latt oss forelede til å forlate de grunnleggende, selvinnlysende, universelle logiske grunnlover. Vi har hyllet oss inn i selvbedrag og åpnet for slaveriet, for underkastelsen, nærmest uten å ofre et sukk.

For vi er fortapte, bortstøtt fra den personlige relasjon til vår fedres Gud, den Gud som er kjærlighet og som skulle ha blitt våre barn og barnebarns og alle kommende slekters Gud.

I stedet vil nå Allah hu achbar sette premissene for hva vi skal forplikte oss til og til og med for hva vi skal tenke og føle.

Vi lar nå ”gladnihilistisk”  Allah hu achbar få bestemme dagsorden og agendaen og lar ”ham” danne grunnlaget for våre preferanser, våre verdivalg, våre visjoner, våre konvensjoner og kompromisser.

Vi har overlatt definisjonsmakten til Allah hu achbar og ”profeten”.

Vi har sovet i timen og døst i våre drømmer om egen fortreffelighet.

Vi har sannelig noe å stilles til ansvar for. Det eneste håp – blodironisk nok – er at våre etterkommere i sin nyervervede ”nåde” vil dømme oss på mildeste måte, fordi vi ga dem islam til religion og ikke-personen Allah til ”gud”.